Ny rapport! Min Stemme Teller – Evaluering av Barne- og ungdomspsykiatrisk klinikk ved St. Olavs Hospital.

Min Stemme Teller

I forbindelse med metodeutviklingsprosjektet Min Stemme Teller har KBT gjennomført en evaluering av det polikliniske tilbudet til ungdommer og deres pårørende ved BUP, St. Olavs Hospital i Trondheim. Min Stemme Teller er et treårig prosjekt som har til formål å utvikle en metode for å fremme reel brukermedvirkning for barn og unge. En prosjektgruppe med unge prosjektmedarbeidere som selv har egenerfaring med bruk av psykisk helsetjenester, har i dette prosjektet intervjuet nåværende brukere og deres pårørende av BUP St. Olavs Hospital om erfaringer med tjenesten. Denne rapporten er nummer tre i rekken av evalueringer som er gjort i prosjektet. Tidligere har BUP ved Sykehuset Levanger og Stangehjelpa Team Barn og Unge blitt evaluert. Prosjektet er finansiert av Stiftelsen Dam, gjennom Rådet for psykisk helse.


Fra venstre: Prosjektmedarbeidere, Liva Elvira Myrvold Nynes, Christina Kildal, Ellinor Elvrum Evensen og Johanne Bakken Moe.

Gode relasjoner er viktig for et godt behandlingsutfall

Alle ungdommene hadde i ulike faser hatt god nytte av hjelpen de mottok ved BUP. De fremhevet at det var viktig å ha en god relasjon til behandleren sin dersom de skulle tørre å åpne seg. En god behandler ble beskrevet som empatisk, grundig, respektfull og direkte. Det var viktig at de verken bagatelliserte eller sykeliggjorde vedkommende. De kunne gjerne dele av seg selv, vise følelser og bruke humor. Opprettholdelse av taushetsplikten var også viktig for mange. Å bli tatt på alvor ble fremhevet som helt essensielt. Dette handlet om at behandleren viste tydelig interesse og vilje til å gjøre noe med det de fortalte.


Brukermedvirkning fører til mer engasjement i behandlingen

Det var gjennomgående i alle intervjuene at det har vært betydningsfullt når behandleren har etterspurt ungdommenes tanker, meninger, ønsker og behov slik at de sammen kan diskutere dette. Ungdommene mente at det var viktig å ha innflytelse på behandlingen, og at det kan bidra til at man blir mer engasjert i sin egen behandling. Som er av dem sa: «…det hadde vært fint å bli spurt, i stedet for å bare tenke at: åja, det her er bare noe jeg må gjøre, det er ikke noe jeg har lyst til å gjøre…»


Pårørendes erfaringer

Erfaringene fra pårørende viste at flere opplevde en uoversiktlig og frustrerende prosess med systemet, både i startfasen og under behandlingen. De beskrev at de måtte kjempe for å få hjelpen de trengte. Samtlige hadde behov for råd og støtte i hvordan å ivareta barnet sitt best mulig. Noen hadde svært gode erfaringer med å få oppfylt dette gjennom samtaler med en behandler eller gruppetilbud med andre pårørende som sto i samme type problematikk, mens andre savnet et slikt tilbud og opplevde at de ble «satt på siden». Samtlige mente at BUP burde være mer lydhør for pårørendes behov og tanker.


Rapporten kan lastes ned her:

About Juni Raak Høiseth

Prosjektkoordinator i KBT. Jobber blant annet med brukermedvirkning for barn og unge, Bruker Spør Bruker-evalueringer, foredrag og undervisning.