KBT-rapport brukt i ny veileder

Bilde: Annika Alexandersen og Astrid Weber

Annika Alexandersen (venstre), Astrid Weber (høyre), forfatterne av rapporten “Jeg er redd jeg aldri skal komme meg ut av dette”.

KBTs rapport «Jeg er redd jeg aldri skal komme meg ut av dette» blir brukt som underlag i utkastet til et nytt rundskriv om kompetansebasert modell i psykisk helsevern.

Rapporten er en Bruker Spør Bruker-evaluering av tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold (TUD), som ble utført i samarbeid med Tromsø kommune og Universitetssykehuset i Nord-Norge HF i 2016.

Rundskrivet fra Helsedirektoratet viser til sentrale funn fra rapporten, som at pasientene erfarte en høy grad av opplevd tvang. Deltakerne var også opptatt av hva som skal til for å sikre nødvendig helsehjelp ved overgang fra tvungen til frivillig behandling, der de erfarte en risiko for å miste støtte og hjelp. Det er st.prop. 147 (2015 – 2016) som gir endringer i psykisk helsevernloven, og rundskrivet, som ennå ikke er klart etter høringsrunden, skal bidra til at det vektlegges økt selvbestemmelse og bedre rettssikkerhet for pasientene i tjenestene.

Et sentralt nytt vilkår for bruk av tvang er at pasienten må mangle samtykkekompetanse. KBTs rapport viser til at flere av pasientene hadde en annen forståelse av psykose enn det behandlingsapparatet hadde. Dette kan bidra til økt bruk av tvang, ved at pasienten blir stemplet som «irrasjonell». Her er det behov for mer forskning og evaluering av hvordan tjenestene faktisk møter og forholder seg til en slik uenighet.

Hva som er «god hjelp» kan også erfares og vurderes ulikt: «… Når de tvangsmedisinerer meg gjør de meg ‘frisk’ for fort, jeg blir ikke hel. Du må kjempe den kampen selv – psykosen er en indre konflikt. Når du selv får tid til den kampen, og slipper trusler om medisinering kan du bli hel igjen. Medisinen stagnerte meg».

Pasientene fremhevet at den hjelpen som erfares mest positiv og støttende er «praktisk hjelp i hverdagen, muligheten for innleggelse ved behov og etter eget ønske, kontakt med behandler/helsepersonell som en er trygg på, likeverdige samtaler, det ‘å ha folk rundt seg’, og meningsfylte aktiviteter i hverdagen».

Pasienten har rett til nødvendig helsehjelp. I evalueringen var det tydelig at deltakerne selv ønsket bistand til å håndtere hverdagen, støtte til å opprettholde selvstendighet og hjelp som av pasienten erfares hjelpsomt ved krise.

Rundskrivet sier avslutningsvis at tjenestene som tilbys skal være kunnskapsbaserte og av god kvalitet. Uavhengig av valg av behandlingsmetode eller oppfølging, er det viktig med en tillitsfull relasjon, og et forløp preget av kontinuitet, forutsigbarhet, samt samtidige og helhetlige tjenester.

Vi i KBT er glade for å se vårt arbeid bidra til at pasientperspektivet vektlegges i statlige føringer.

 

TEKST: Astrid Weber, Dagfinn Bjørgen, Lasse Barr.