Evaluering av brukermedvirkning i KS’ læringsnettverk

KBT Midt-Norge har utført en evaluering av brukermedvirkning og brukerinvolvering i KS’ læringsnettverk for gode pasientforløp for personer med psykiske problemer og/eller rusproblemer. Fra venstre: Juni Raak Høiseth, Ingvild M. Kvisle og Dagfinn Bjørgen fra KBT Midt-Norge.

 

Evaluering av KS’ læringsnettverk for gode pasientforløp for personer med psykiske problemer og/eller rusproblemer.

KBT Midt-Norge har i 2015, på oppdrag av Kommunesektorens Organisasjon (KS), gjennomført en brukerevaluering av KS’ prosjekt med å etablere læringsnettverk for gode pasientforløp for personer med psykiske problemer og/eller rusproblemer. Visjonen for prosjektet har vært å snu tjenestenes tenkning fra «hva er i veien med deg?» til «hva er viktig for deg?», med vekt på det gode pasientforløp der samhandling mellom tjenestene fungerer optimalt. Satsingen har hatt et mål om aktiv deltakelse fra brukere og brukerorganisasjoner.

Totalt 61 kommuner deltok i læringsnettverkene. Kommunene som deltok skulle etablere forbedringsteam som skulle jobbe med å utvikle gode pasientforløp. Anbefalt sammensetning av forbedringsteamene var kommuneledelse på nivå med kommunaldirektør/helse- og omsorgssjef, enhetsledere og personale fra psykisk helse-/rustjeneste, brukerrepresentanter, fastleger og personale fra DPS og NAV.

 

Erfaringer med brukerinvolvering

Målet med KBTs evaluering av prosjektet var å innhente erfaringer som gir økt kunnskap om hvordan man kan legge til rette for god brukerinvolvering i læringsnettverkene og i kommunenes forbedringsarbeid.

 

Utfordringer med rekruttering

Funnene viser at det kan være en utfordring å rekruttere brukerrepresentanter gjennom brukerorganisasjoner, enten fordi det ikke finnes etablerte brukerorganisasjoner i kommunen, eller fordi brukerorganisasjonene ikke er i stand til å levere skolerte brukerrepresentanter. Forbedringsteamene har da rekruttert brukerrepresentanter som de selv har kjennskap til fra før. Fordelen med denne rekrutteringsmetoden er at brukerrepresentanten selv har en nærhet til tjenesten og vet hva som fungerer og hva som er forbedringspotensialet. Ulempen ved denne måten å rekruttere på, er at brukerrepresentanten ikke har opplæring i å representere og ofte mangler kunnskap om brukermedvirkning på systemnivå.

 

Suksessfaktorer

En stor overvekt av forbedringsteamene som har lyktes med å rekruttere brukerrepresentanter, uavhengig av hvordan brukerrepresentanten ble rekruttert, mener at brukerinvolveringen har påvirket arbeidet eller resultatet for prosjektet. En suksessfaktor har vært at samarbeidet opplevdes som likeverdig mellom tjenesteutøvere og brukerrepresentanter. Det har også vært viktig at man har tilrettelagt for at brukerrepresentantene skulle få komme med sine synspunkter, og at deres innspill ble tatt hensyn til. Brukermedvirkning bør være godt forankret på ledelsesnivå i kommunen.

 

Rapport:

Brukermedvirkning og brukerinvolvering – Evaluering av KS’ læringsnettverk for gode pasientforløp for personer med psykiske problemer og/eller rusproblemer (2015)

 

Tekst: Juni Raak Høiseth, foto: Jan Tore Svartrapmo.