Fornøyde BSB-pionerer i somatikken

Tekst og foto: Håkon Mosseby

For første gang er BSB-metoden utprøvd i somatisk helsevern. Ved Revmatologisk avdeling på St Olavs Hospital har den gitt ny innsikt og konkrete resultater. Et fast brukerutvalg skal være med og få innflytelse på det som skjer ved avdelingen.

Eva Lyngvær er konstituert seksjonsleder i sykepleie ved Revmatologisk avdeling på Sankt Olavs Hospital. I fjor høst gjennomførte de – som de første innen somatikken – en brukerundersøkelse basert på ’Bruker Spør Bruker’-metoden. Hun har vært med i prosjektgruppen som har ledet undersøkelsen og er svært fornøyd med resultatet.

–  Vi fikk svar på problemstillingene vi ønsket svar på og vi opplever at prosjektet absolutt har gitt svar som vi kjenner oss igjen i. Mye av det som kom fram var ting vi hadde regnet med. Men det var en del som forundret oss, blant annet at pasientene visste for lite om det tverrfaglige tilbudet vårt (fysioterapi, ergoterapi, sosionomtjenesten). Trodde vi var ganske gode på å markedsføre det, men det var vi tydeligvis ikke. Det stadfester at informasjon blir det aldri nok av. Tilbakemeldingene vi fikk var veldig positive. Man kan jo risikere en del negative tilbakemeldinger, men det var overraskende lite, sier Lyngvær.

Avdelingsoverlege Erik Rødevand har ikke vært med i gjennomføringen av prosjektet direkte, men er ikke i tvil om at det har vært positivt.

– I forhold til spørreundersøkelser, gir fokusgruppeintervju mer dybdeforståelse. I spørreundersøkelser blir det svaret enten eller, ja eller nei, og man graderer på en skala og vet ikke helt hvorfor det er slik. Med denne metoden får vi det mer nyansert og får svar på hvorfor er det slik. Tror det gir en bedre rådgiving for avdeling og ledelse når man skal trekke konklusjoner og kanskje skal gjennomføre en del tiltak, sier Rødevand.

Nyttig dialogkonferanse

I alt deltok 29 pasienter ved avdelingen i opplegget, fordelt på fem fokusgruppeintervju med tre til seks deltagere. Det ble også gjennomført 4 telefonintervju. Spørsmålsstillingene ble utformet på forhånd ved avdelingen i samarbeid mellom pasienter og ansatte. Tidlig i januar ble hele avdelingen stengt for én dag og dialogkonferansen gjennomført.

– Dialogkonferansen var en veldig fin måte å få tilbakemelding på. Hele staben var med på den, sammen med brukere, klinikksjef, fagdirektør, representanter fra fagavd. ved Helse Midt-Norge og brukerutvalget ved St. Olav. Vi har fått veldig mye gode tilbakemeldinger fra de ansatte. De opplevde det som lærerikt og nyttig og skrøt veldig av den, sier Lyngvær, og Rødevand er enig; – Jeg tror det er en av de nyttigere temadager vi har hatt på lenge.

BSB er også for somatikken

Til nå har BSB-metoden vært i bruk i psykisk helsevern. Prosjektet på Revmatologisk avdeling var første gang den ble brukt i somatikken.

– Jeg  tror at mange av de grunnleggende tingene som det er lagt vekt på, de mer allmenne, gjelder uansett hvilken sektor man er i: Medvirkning, tillit, medbestemmelse, kontinuitet, relasjon mellom pasienter og helsepersonell, ventetider. I utgangspunktet vil jeg tro at det skulle passe like godt i begge sektorer, mener Rødevand.

– Vi jobber jo med kronisk syke, som har sykdommen livet ut. Ofte har jo psykisk syke en kronisk sykdom de og, sier Lyngvær.

Konkrete resultater

Sluttrapporten for prosjektet er rett rundt hjørnet, men allerede nå kan de to fortelle at BSB-arbeidet ved Revmatologisk avdeling får konkrete effekter.

– Det var en del ting vi regnet med å få tilbakemeldinger på. Blant annet at pasientene opplever liten kontinuitet når de skal til lege ved at de kan få forskjellig lege hver gang. Dette var vi klar over og har diskutert hva vi skal gjøre. Nå skal ”nysyke” i hvert fall få samme lege i starten til sykdomsbildet blir mer stabilt, sier Lyngvær.

Rødevand forteller at mange pasienter kommer til dem med mye informasjon som de har skaffet seg på annet hold, for eksempel internett. For å rydde i dette vil avdelingen forsøke å få til en informasjonsdatabase for pasientene med henvisninger til det de mener er god informasjon.

– Pasientene er også opptatt av kompetansen til personalet, og vil at de skal være oppdaterte. Vi skal kartlegge hva slags kunnskap pasientene søker slik at vi kan kvalifisere oss i den retningen, sier han.

I framtiden vil brukermedvirkningen blir satt i høysetet på avdelingen.

– Hvis det fortsatt skal være reelt med brukermedvirkning bør man lage en formell struktur, og det er kanskje hovedtilbakemeldingen fra prosjektet; man bør starte der. Og det skal vi gjøre ved å opprette en brukergruppe så fort som mulig, som kan ta opp flere av spørsmålene som er reist, sier Rødevand, og Lyngvær legger til: – Vi skal ta kontakt med brukerutvalget på St. Olav og få dem til å utnevne deltagere i en slik gruppe.